Ernæringsstudent Kari tok internship ved Frisklivssentralen
Gjennom samtlige emner i løpet av bachelorgraden ble jeg mer og mer engasjert i fagfeltet ernæring og jeg så på internship som en god måte å få knyttet teori mot praksis. Jeg tenkte også at jeg ville få en mulighet til å prøve ut hva jeg vil jobbe med. Jeg har virkelig ikke angret på at jeg tok internship, og arbeidspraksisen har gitt meg erfaringer og muligheter jeg ellers ikke ville fått, forteller ernæringsstudent Kari.
- Skrevet av Kari Sørli Stubbene, student på bachelor i ernæring
Publisert i Aktuelt om ernæring Tirsdag 18. februar, 2020 - 13:07 | sist oppdatert Mandag 21. mars, 2022 - 16:18
Å finne en praksisplass
Da jeg skulle finne et sted å ha internship tenkte jeg først og fremst på hva jeg ønsket å gjøre og hva jeg ønsket å lære mer om. Jeg hadde lyst til å jobbe med barn og søkte først på Smaksverkstedet som jeg fikk tilbud om gjennom Oslo Nye Høyskole. Det visste seg at de hadde nok veiledere og derfor kunne jeg ikke ta internshipet der, men jeg fikk derimot en vikarjobb. Den jobben har jeg fortsatt.
Jeg søkte videre på frisklivssentraler og helsestasjoner, og jeg fikk napp både hos barnehager og frisklivssentraler. Det visste seg etterhvert at barnehagene ikke hadde en veileder til meg, men jeg ble ønsket velkommen tilbake når jeg er ferdig utdannet. Dermed falt valget på den frisklivssentralen som lå nærmest der jeg bor. Og det angrer jeg ikke på.
Arbeidsoppgaver
Ved frisklivssentralen var jeg med på forberedelser av aktiviteter og treninger, for eksempel styrketrening, bassengtrening for gravide, yoga og stavgang. Jeg fikk ansvar for å lede en aktivitet selv, og da valgte jeg styrketrening. Det viste seg å være mer veiledning i teknikker enn hva jeg hadde forberedt meg på, men jeg fikk hjelp til å klare oppgaven. Deretter gikk det fint å lede treningsgruppen slik jeg hadde planlagt med utgangspunkt i utgangspunkt og mål til alle i treningsgruppen.
Jeg fikk med meg tre av fem økter på et Bra-mat-kurs og to temasamlinger som vi hadde for en gruppe på ti personer. Til samlingene forberedte jeg for eksempel hva vi skulle si ut ifra oppsatt tema, hva vi skulle drikke/spise og eventuelt hva vi skulle visualisere for å understreke budskapet. Det kunne være å vise frem fett presentert i smørbiter og saltmengden i beger på ti gram og tre gram. Jeg fikk også ansvar for en kursøkt som handlet om salt og mat i ferier (dette var uka før julaften noe som gikk veldig fint og ga stor mestringsfølelse. Jeg hadde kontroll og kunne svare på spørsmål som deltagerne stilte.
Jeg fikk også delta på individuelle samtaler. Der snakket vi med klienter med blant annet psykiske lidelser, smerter i rygg, de som trengte tips til røykeslutt eller råd om kosthold ved hjerte- og karsykdom. Det ble generelt mye om fysisk aktivitet og mindre om det rent ernæringsfaglige.
Jeg har lyst til å arbeide med barn etter at jeg er ferdig med studiet, og jeg fikk også mulighet til å være med på helsestasjon med en nyfødtgruppe og en gruppe med babyer på fire måneder. Der snakket vi om motorikk, ernæring til babyene og helsen til mor.
Om arbeidsmiljø og tverrfaglig arbeid
I starten var det vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre, men etter hvert fikk jeg ansvar for en del ting og jeg brukte tiden til forberedelser til dette. Sammen med kolleger fikk jeg være med på møter i folkehelseforum og der lærte jeg at tverrfaglig arbeid er viktig. Vi snakket mye om arbeidsmiljø, og jeg følte meg velkommen til å si hva jeg ville og dele mine erfaringer rundt tema fra egen jobb. Vi to som delte kontor ble godt kjent, og det var spennende å kunne diskutere min kollegas studie som handlet om forskning og folkehelse.
Hva lærte jeg?
Jeg har lært at hvis man skal lykkes med en livsstilsendring er det ikke bare kosthold alene man må endre, men at det er like viktig med fysisk aktivitet Det å få klienter ut på tur eller på trening og etterpå ta en kopp kaffe og frukt sammen betyr mye for mange, og kanskje særlig de som sliter med psykiske lidelser. Frisklivssentraler er et lavterskel-tilbud som passer for alle, noe som vil si at flere kan føle på mestring. Ett smil etter trening føles så bra når man har ledet en gruppe, enten det gjelder kosthold eller trening. Jeg lærte mye om teknikken MI – motiverende intervju, og hvor viktig det er å lytte til hva klienten selv er motivert for å gjøre. Det er liten hensikt å bare pøse på med kunnskap som ikke klienten selv er interessert i.
Hvilken kompetanse har jeg fått i tillegg til det ernæringsfaglige?
Jeg har prøvd meg som treningsinstruktør, lært mye om fysioterapi- og ergoterapitjenesten og hvordan de jobber opp mot pasienter. Ikke minst har jeg lært mye om hvordan de jobber tverrfaglig for å nå målet om å få klienten på riktig vei.
På hvilken måte ble internshipet relevant for meg i videre studier og arbeidsliv?
Jeg har funnet ut at jeg vil fortsette å jobbe med noe innenfor trening eller barn. Det har gitt meg mye å få bli med og se hvordan hverdagen er for de som jobber med mennesker, enten de er voksne eller barn. Jeg har fått snakket med mange fagpersoner om hvilken vei jeg ønsker å gå videre og har fått mange gode tips.
Jeg vil fortsette å bruke Motiverende Intervju som metode, både når jeg jobber med voksne og barn. Jeg føler at jeg har lært mye av å prøve teorien i praksis. Jeg har fått et viktig innblikk i hva som kreves når det gjelder kompetanse, hvilke arbeidsoppgaver jobben innebærer og hvordan man jobber tverrfaglig. Og ikke minst har jeg fått mange tilbud om jobb etter jeg er ferdig utdannet!
Dersom du er bachelorstudent og har mulighet for å ta internship anbefaler jeg deg sterkt å benytte sjansen til å få arbeidspraksis mens du er student. Det gir deg perspektiv, erfaringer, nettverk -og i alle fall for min del: jobbmuligheter!